Den 29. april 2021 måtte vi ta det tunge valget. Vår gode følgesvenn gjennom nesten tolv år måtte forlate oss. I lengre tid har vi sett det komme.
Kvelden før var hun med på sin sedvanlige tur langs jordene og i skogen. Hun fulgte rolig med oss og kviknet til når hun luktet revens markeringer og rugdens sitteplasser. I skogen fant hun et gammelt hjorteben som hun stolt bar med seg hjem med hevet hode.
Neste morgen sovnet hun rolig inn. Fanny sturer og er rastløs. Hun forstår ikke helt hva som er skjedd, selv om hun har kjent at Flora ikke var frisk. De siste nettene turde hun ikke sove sammen med henne slik hun pleide. Det ble et tydelig signal også til oss. Vi føler fremdeles at hun er blant oss og kjenner at vi savner henne og den gamle, kloke hundens ro og omsorg inderlig.
Takk for din kalde snute og ditt varme hjerte, Flora. ❤
Så trist å miste en god hundevenn. ❤ Minnene lever videre med oss.
Samtidig så er det så spennende med valper som kommer.😍
Sånn er det, sorger og gleder går hånd i hånd gjennom livet. ❤
Så gikk det altså sånn. Jeg fikk jo møte henne, en flott gammel dame. Nå vet jeg omtrent hvordan dere har det. Og det er ikke så mye å si. En vet at dagen kommer, men det er trist lenge.