Denne uken har vi vært i Jølster på jobb slik vi pleier. Jeg var lenge i tvil om Fanny burde være med, men på grunn av hennes endrede adferd og sorgreaksjon etter Flora, viste det seg å være en klok beslutning.
Fanny har reagert svært tungt på Floras død. Hun mistet plutselig sin kloke mentor og gode venn. Hennes ubekymrede adferd og følelsen av at noen andre alltid passet på, opphørte plutselig. Ettermiddagen før avreise dro jeg til dyrlegen fordi Fanny nesten ikke spiste hele helgen, hun drakk mye, tisset inne og løp hvileløst omkring og lette. Helt ulikt hennes tidligere oppførsel. Blodprøvene var høyst normale, urinprøven likeså. Nok en ultralyd, for å utelukke livmorbetennelse, viste at hun nok har et svært stort kull som begynner å kreve sin plass. Dyrlegens konklusjon var som forventet; hormonkaos og sorgreaksjon i salig miks.
Det viste seg at dagene i Jølster gjorde godt; Fanny spiste godt, sov godt og ble seg selv igjen. På jobb er hun jo vant til å være med alene og forholder seg til det som skjer på egen hånd. Det var godt å se henne falle til ro.
Vel hjemme er Fanny ved sitt gamle jeg. Hun bestemmer tempo og lengden på turene nå. Tempoet er ikke senket nevneverdig, men vil nok avta om ikke så lenge. Vi ler litt når vi ser at hun løper entusiastisk med bredere bakbenstilling for å ta hensyn til magen sin. Nå skal de siste 20 dagene nytes av både hundemor Fanny og oss.
En hyppig og selvskreven gjest i Astruptunet i Jølster.
Befaringer og planlegging av restaurering og rekonstruksjon. Ting tar tid, men det har Fanny nok av.
Morgentur til Kjøsnesfjorden.
Fanny i kjent stil; avslappet holdning til arbeid. Null stress!
Comments